CamBam

Huff, har nesten ikke sovet i natt jeg.... Jeg har t.o.m drømt om han mannen...huff...har sikkert ikke sovet heller, sikkert bare tenkt på han og alle! Man blir litt rar i slike tilfeller...man begynner å tenke så mye rart...han var jo bare noen meter unna jobben min, tenk om han hadde avfyrt skudd der også..nei, nei, nei... kan ikke tenke sånn!!! 

Alle mine tanker går nå til de skadde og pårørende..De må jo ha hatt det helt jævelig der ute på Utøya...

Huff! Lille Norge...slike ting skjer jo ikke her...men vi er så naive... Norge er et så strerk land at det faktisk kan skje hva som helst her... Vi ser jo nå at slike mennesker finnes her i landet også ;(

Jeg er redd for å begevge meg ned i sentrum jeg nå, Jeg er redd og usikker på folk..Føler jeg liksom ikke kan stole på noen...Og da både nordmenn og utenlandske... Og vi skal nå vite at vi er ikke noe bedre enn de andre som driver terror, nå har vi en nordamann på lista også....det er tragisk!!!

Jeg har i dag tent lys for alle pårørende og de som nå hviler i fred!



Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan jeg opplevde gårsdagen midt opp i alt!!!  Jeg og min kollega satt på bakrommet, da vi merket et skikkelig rist, og et utrolig høyt brak! Vi ble så redde, at vi tok fatt i hverandre..ikke husker jeg hva vi snakket om engang..husker egentlig ikke så veldig mye... Men når bråket var over i løpet av noen sekunder, så vi dette i salongen:

Det første vi tenkte var jordskjelv! og så tenkte jeg, godt det ikke satt noen der! Så kom vi ned i 1 etg og så dette:

Vi gikk ut, og så da at flere vinduer på posten hadde også gått, så vi tenkte at de hadde blitt ranet, og at da smellet var så stort at vårt vindu sprakk også.... folk lå skadde rundt på gaten...det var helt kaos!

Jeg fikk ringt mamma og sagt jeg var i orden og at det hadde vært bombe på posten... Så begynte jeg å se masse røyk og slikt bort ved karl johan...jeg begynte å tenke..var det jordskjelv eller ikke?...hmmm....

Så fikk jeg tak i kjæresten min til slutt, og mens jeg snakket med han, var det noen som kom rundt hjørnet på Akersgata og ropte: løøøøøp! Og da skjønte jeg at noe var galt... Jeg var så redd, jeg trodde jeg skulle dø!

Det er dette som har satt seg på min hjerne...Jeg så for meg terrorister kom løppende med geværer...Huff..det var helt forferdelig...

Jeg snakket med kjæretsen og ba han komme ned til sentrum får å hente meg mens jeg løp..jeg klarte heller ikke å forklare hvor jeg var!


Jeg og en kollega stoppet å løpe til slutt, og en mann beroliggende oss ved å si at det har vært en gasslekajse på vg huset... ingen som visste noe...og vi er jo så godtroende! 

Vi fikk roet oss litt, og kom oss tilbake til salongen...da gikk vi inn på vg nett, og da stod det at det var regjeringsbygget som hadde vært utsatt for noe..da ble jeg redd igjen...Det ligger så å si vegg i vegg med oss..nesten....og jeg hadde løpt den veien.....

Vi tok med oss tingene, og så kom politiet og evakuerte Grensen osv... Ingen av mine kollegaer eller kunder ble skadde!

Vi tok fatt i beina og gikk til Majorstuen... Men vi tenkte hele tiden..er det trygt å gå her? Kommer det til å skje noe mere her??.... Å så skjedde det jo: 85 barn og ungdommer drept!!!! Det er helt forferdelig!!! Må de hvile i fred!!! 

Ta vare på hverandre nå! Livet er for kort!!!